Opphavet til dagens fridag startet for 140 år siden i 1886 i USA. Da ble det fra 1 mai og utover gjennomført demonstrasjon av amerikanske arbeidere for 8 timers arbeidsdag.

Blant annet fagforeninger i Chicago var med og arrangerte demonstrasjonene og 200.000 arbeidere deltok over flere dager. Det ble flere trefninger mellom demonstrantene og myndighetene og flere mistet livet.

Den første feiringen av 1. mai her i Norge skjedde i 1890 i det som da het Kristiania som heter Oslo nå, det var rundt 3 600 mennesker som deltok i toget fra Youngstorget. Det ble også gjennomført demonstrasjonstog Kristiansand . Og i i Fredrikshald (nå Halden) ble dagen feiret med en stor fest, det ble også holdt møter i Skien og Hønefoss.

Noen steder valgte man å utsette feiringen til helgen (3. eller 4. mai) for å unngå konflikter med arbeidsgivere. På Kongsberg holdt Carl Jeppesen et foredrag om åtte timers arbeidsdag for 400 personer, og dagen etter snakket han for 300 arbeidere i Vikersund.

I mange år boikottet Arbeiderpartiet feiringen av 17. mai, og oppfordret heller folk til å markere 1. mai. Først på slutten av 1930-tallet begynte arbeiderbevegelsen igjen å feire nasjonaldagen.

Fram til 1919 var kravet om åtte timers arbeidsdag det viktigste for 1. mai-feiringen. Dette kravet ble ofte uttrykt slik: «8 timer arbeid, 8 timer fritid og 8 timer hvile».

I 1933 gjorde nazistene i Tyskland 1. mai til en nasjonal festdag som de kalte «arbeidets dag». Samtidig avskaffet de den frie fagbevegelsen.

I Norge ble 1. mai også kalt «arbeidets dag». og med kongelig resolusjon 26. april 1935 vedtatt som offisiell flaggdag. Men det var først under 2 verdenskrig når Norge var under okkupasjonen at regjeringen til Vidkun Quislings innførte dagen som en lovfestet fridag i 1942. Denne ordningen ble fjernet etter krigen i 1945.

I 1947 ble 1. mai igjen en offentlig høytidsdag og fridag i Norge. Program og paroler har vært lagt opp av både sentrale men også lokale fagforeninger og samorganisasjonene.

i 1947 var parolen Yrkes Opplæringen skal utbygges, og i 2026 er årets hovedparole er «Trygghet for framtida».

Og for dem som ikke viste det så er en parole er et slagord. Det er en slagkraftig og tydelig setning, eller en formulering som uttrykker et krav eller en holdning.

Hilsen fra forbundet Styrke

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. En dag der vi feirer våre seire og går bak fanene for nye kampsaker. Mange av rettighetene vi har kjempet fram og tar for gitt, ser vi nå bli fjernet i andre land. Vi kan aldri bli stillestående, men må alltid søke framgang. Vi skal sikre at de som kommer etter oss også får et godt og organisert arbeidsliv, slik de som gikk før oss, kjempet for oss.

Enten du er på arbeid på plattform eller i fabrikk og holder hjulene i gang, om du går i tog og bærer fanen høyt, eller benytter anledningen til en velfortjent fridag i en hektisk hverdag, ønsker vi dere alle en fantastisk flott dag.

God 1. mai!

Sterkere sammen